OL-knivene Kristin og Håkon

OL-EVENTYRET PÅ LILLEHAMMER – OG PÅ BRUSLETTO KNIVFABRIKK

Etter lanseringen av kniven Hunter har Brusletto hatt et bredt utvalg av kniver på markedet i løpet av de siste tre tiårene. Disse knivene har blitt brukt til arbeid, fritid og fest, men de har alle hatt den fellesnevnere at de er av solid Brusletto-kvalitet når det gjelder skaft, blad og slire.

Det var imidlertid de olympiske vinterlekene på Lillehammer i 1994 som virkelig ga ny vind i seilene til knivfabrikken på Geilo. I 1990 tok ledelsen på Brusletto & Co AS kontakt med LOOC, den olympiske komiteen i Norge, for å presentere planene sine om en kniv til olympiaden. De presenterte Sølvgutten-kniven, men forhandlingene førte ikke frem. Brusletto mente at vilkårene LOOC stilte var urealistiske for bedriften.

To år senere ble Brusletto kontaktet av LOOC igjen, da de hadde organisert lisensproduksjonen og ønsket å ha en dialog med knivfabrikken. Brusletto hadde nettopp utviklet Kristin-kniven, som ennå ikke hadde blitt lansert, og de presenterte også en skisse av Håkon-kniven, som var litt større. Disse knivene hadde lavere priser enn Sølvgutten og vekket stor interesse hos LOOC. Samarbeidsavtalen hadde fortsatt strenge vilkår. Det ble pålagt en avgift til LOOC, og Brusletto måtte garantere for 500 000 kroner. For å oppfylle garantien måtte bedriften selge 17 000 kniver. Hol kommune var villig til å bidra med halvparten av garantien, og avtalen med LOOC ble signert høsten 1992.

Salget av de spesialdesignede OL-knivene Håkon og Kristin begynte i juleperioden i 1992. De ble en umiddelbar suksess, og allerede i februar 1993 var garantien oppfylt. Brusletto måtte ansette flere medarbeidere for å møte etterspørselen. De hadde snart 50 ansatte, dobbelt så mange som vanlig, og produserte 1000 kniver daglig. I løpet av 1993 hadde Brusletto omsatt OL-kniver for 25 millioner kroner, en rekord!

Salget av OL-knivene Håkon og Kristin sank under selve olympiaden, og salget i 1994 var betydelig lavere enn året før. Totalt ble det likevel solgt 200 000 kniver for totalt 40 millioner kroner.

Som mange andre norske bedrifter var det viktig for Brusletto & Co AS å bruke suksessen fra OL til å etablere seg på markedet og få varige resultater. Mot slutten av 1993 besluttet de derfor å lansere bedriften og produktene med en ny logo, emballasje og presentasjonsmateriell. Den grafiske designeren Trond Andersson fra Ål fikk oppdraget med å gi bedriften et nytt utseende utad. Dette var en vellykket grafisk omlegging.

I 1994 inngikk Brusletto & Co AS et samarbeid med Brødrene Øyo for å etablere et eget salgsselskap. Det nye selskapet fikk navnet Geilo Produkter AS.